Opplysningstiden

Opplysningstiden på 1700- tallet var en litteraturhistorisk periode preget av en ny beundring for antikkens kultur. Man fokuserte mer på fornuften, fremfor følelser og religion. Gjennom nye oppdagelser, kunnskaper og folkeopplysning skulle verden bli et bedre sted.Kirken og andre autoritære personer med makt fikk mye kritikk i perioden, bland annet fordi de ikke gav frihet til folket, men klamret seg til makten sin. Mot slutten av perioden, nærmere 1800- tallet kom det en ny følsomhet inn i litteraturen, man fikk et politisk opprør blant annet i Frankrike og en våknende nasjonalfølelse. Dette er begynnelsen på den nye perioden kalt nasjonalromantikken.

Jean Jacques Rousseau

•       Jean Jacques Rousseau var en av de mest radikale samfunnskritikerne i opplysningstiden.

•       Han hadde mange moderne filosofier, samtidig som han hadde mange som var veldig tradisjonelle og umoderne. (komme tilbake til)

•       Trodde at mennesket hadde en naturtilstand hvor det var fritt, ærlig og godhjertet.

•       Dette var ødelagt av det moderne samfunnet, med sin private eiendomsrett og vitenskap.

•       Han mente dette gjorde vanlige mennesker til egoister og materialister, og at ledere ble maktsyke og korrupte.

•       Jean J. R. mente løsningen var at menneskene levde i små samfunn hvor de inngikk en samfunnskontrakt.

•       Denne kontrakten gikk ut på at alle måtte respektere en allmenn vilje blant folket og at folket skulle ha en opprørsrett dersom lederne ikke handlet etter folkets allmenn vilje.

•       Tanken om opprørsrett spilte en stor rolle i den franske og amerikanske revolusjonen.

•       Et annet begrep for at allmennviljen til slutt alltid har mest makt er folkesuverenitetsprinsippet. Norges grunnlov er bygget på dette prinsippet.

•       Et utdrag fra Émile som kan si noe om hva J.J.R mente om samfunnets normer.

Sitat: «All vår visdom er ikke annet enn servile fordommer. Alle våre vaner er ikke annet enn underkastelse, hemninger og tvang. Samfunnsmennesket fødes, lever og dør trelldom: Ved fødselen vikles det inn i bleier, ved døden spikres det inn i en kiste, og den tiden det går omkring som mennesket er det bastet og bundet av institusjonene.

•       Émile er en bok om gutten Émile og omtaler temaene barneoppdragelse og pedagogikk.

•       J.J.R mente at barn lærte best gjennom sin egen evne til å stille spørsmål og ønske om å utforske nye ting.

•       Han mente også at gutter og jenter ikke skulle ha den samme utdanningen.

•       For gutter mente han at gutter ikke hadde godt av å lære orden og disiplin på skolebenken, men at de burde være ute i naturen og lære gjennom erfaringen de fikk der. Når de var vokst opp og ønsket det selv var de klare for å studere gjennom teoretiske lærebøker.

•       Rousseau mente at jenter ikke behøvde den samme utdanningen som gutter. Deres oppgave i samfunnet var å ta vare på mannen sin, barna og huset.

•       Han begrunner denne forskjellsbehandlingen med at kvinner er fra naturens side annerledes enn menn og utdanningen bør støtte opp om dette.

•       J.J.R sitt tradisjonelle og umoderne kvinnesyn:

Utdrag: «Hele oppdragelsen av kvinnen bør innrettes med tanke på mennene. Behage dem, være nyttige for dem, bli elsket og æret av dem, oppdra dem i ungdommen, ta hånd om den som voksne, trøste dem, gjøre livet behagelig og hyggelig for dem – det er kvinnens plikter til alle tider, og det er det man bør lære dem fra barndommen av.»