• Islendingesagaene regnes som det mest originale bidraget fra Island i middelalderen.
• Landnåmsmennene var utflyttere fra Norge til Island mellom 860 – 930 e.Kr.
• Tida da landnåmsmennene befolket Island, 860 – 930 e.Kr, kalles for landnåmstiden.
• Landnåm betyr ”å ta land”.
• Av de 40 islendingesagaene vi kjenner til foregår de fleste i landnåmstiden og frem til 1030 e.Kr.
• Sagaene handler om vanlige folk, ikke konger og adel.
• Handlingen foregår stort sett på Island.
• Det finnes både store og små islendingesagaer. Noen kan sammenlignes med romaner, mens andre kan sammenlignes med korte noveller.
• Handlingen i sagaene dreier seg som regel om en konflikt mellom to personer eller to slekter.
• Vi kjenner ikke sagaforfatterne. Disse var anonyme som de ofte var i middelalderen.
• Sagaene har en detaljrik fortellermåte som ikke kan ha stammet fra en muntlig nedstamning.
![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEigWxc7JBoAs6im0373RdJRtXzGz6_CwvcNfj_qGoAjkEF-udbgnmqpDh4YcULHOUjnK3Lvi5rZ3FuLOKj_BUBEZjs6YCF8v9mEteeSSQcuCylFmIQvv3KnuEJsQOwEd2_8mMGzQtT_Hjs/s200/200px-Egil_Skallagrimsson_17c_manuscript.jpg)
• Fortellermåten i sagaene veksler mellom scener med dialog og handlinger og refererende tekster.
• Det er lagt vekt på gode replikker i islendingesagaene.
• Sagaene har korte setninger som gjør at de er lette å lese.
Fint. Du kan utdjupe med fleire kjenneteikn her.
SvarSlett